Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
rasjonering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rasjonere
Betydning og bruk
det å fordele i
rasjoner
Eksempel
rasjonering av forbruksvarer under krigen
det å bruke mindre av noe (for å spare på det)
Artikkelside
fant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fantr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
italiensk
fante
‘ung gutt, tjener, soldat’
;
jamfør
infanteri
Betydning og bruk
fyr
(
1
I)
,
kar
(
1
I)
som etterledd i ord som
kranglefant
skøyerfant
kjeltring
,
fark
(
1
I)
,
skurk
Eksempel
gjøre seg til fant for lite
utdatert og nedsettende betegnelse for
tater
(1)
Faste uttrykk
fattig fant
fattig person
raka fant
helt utan penger
;
helt blakk
han er student og raka fant
;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på en slik måte at en ikke har råd til noe
Artikkelside
krutt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
krut
, kortform av
bussenkrut
‘børsekrydder’
Betydning og bruk
eksplosivt stoff som
blant annet
brukes til drivmiddel i skytevåpen
Eksempel
kuler og
krutt
som etterledd i ord som
løskrutt
i overført betydning: kraft, energi
Eksempel
en kar med
krutt
i
;
en sak med mye politisk
krutt
Faste uttrykk
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
ikke ha funnet opp kruttet
være dum eller godtroende
ikke spare på kruttet
ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler
;
komme med sterke uttalelser
han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
skyte med løst krutt
komme med sterke, men uholdbare påstander
Artikkelside
konfekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
latin
conficere
;
jamfør
konfeksjon
Betydning og bruk
små, eksklusive biter av fylt sjokolade, marsipan, kandisert frukt
eller lignende
Eksempel
en eske konfekt
;
de møtte opp med blomster, gratulasjoner og konfekt
Faste uttrykk
ikke spare på konfekten
gå hardt på
;
bruke alle midler
;
ta hardt i
Artikkelside
spare seg til fant
Betydning og bruk
spare på en slik måte at en ikke har råd til noe
;
Se:
fant
Artikkelside
daler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
daler
;
fra
tysk
Taler
, kortform av
Joachimstaler
‘mynt fra St. Joachimsthal i Böhmen’
Betydning og bruk
eldre norsk sølvmynt, avløst av krone i 1875
(amerikansk) dollar
Faste uttrykk
spare på skillingen og la daleren gå
være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside
strøm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
straumr
Betydning og bruk
rasktflytende vann
Eksempel
hav
strøm
, virvel
strøm
, mal
strøm
;
det er sterk
strøm
i elva
bevegelse i luft
luft
strøm
flom
,
vell
(
1
I
, 2)
Eksempel
ølet fløt i strie
strømmer
mengde
,
masse
(3)
en
strøm
av mennesker
stadig og rikelig mengde
en
strøm
av inntrykk
;
få en
strøm
av klager
;
ord
strøm
;
en
strøm
av visitter
;
en
strøm
av varer, biler
elektrisitet som følger en ledning
Eksempel
strømmen
var borte i to timer
;
spare på
strømmen
;
ha innlagt
strøm
på hytta
Faste uttrykk
følge med strømmen
også: følge rådende oppfatning
gå mot strømmen
også: gå mot rådende oppfatning
Artikkelside
spare
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spara
Betydning og bruk
legge til side, ikke bruke
Eksempel
spare
500 kr i måneden
;
spare
nykjolen til jul
bruke mindre
du
sparer
penger på å handle der
;
spare
tid, plass
la være å gjøre
spar deg det bryderiet
bruke minst mulig
spinke og
spare
;
spare
på kreftene
;
spare
inn
–
tjene, vinne inn
;
ikke spar på noe
–
vær raus
frita
,
skåne
Eksempel
spare
en for noe
;
ta hevn, ikke spar noen!
han
sparer
seg aldri (i arbeidet)
Faste uttrykk
spare inn
vinne, tjene inn
spare opp
samle, legge (seg) opp
spare sammen
legge, samle (seg) opp
spare ut
(fra
tysk
aussparen
) skjære ut, lage åpning;
jamfør
utspare
,
utsparing
Artikkelside
skilling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skillingr
,
trolig
fra
lavtysk
,
eller
gammelengelsk
kanskje
;
beslektet
med
skjold
(
2
II)
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: nordisk myntenhet (i Norge brukt til 1875, = 3
½
øre i 1875)
Eksempel
fra 1816 gikk det 120
skilling
på en speciedaler
pengestykke
Eksempel
to
skilling
, tolv
skilling
penger
Eksempel
bruke
skilling
;
tjene noen
skillinger
Faste uttrykk
ikke ha vett for to skilling
ikke det minste
spare på skillingen og la daleren gå
være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside